Vi mener at vi tar samfunnsasnvar på alle disse feltene, og scorer dermed høyt på det å ta ansvar for de rundt oss i samfunnet. Men, bryr du deg om dette som kunde? Er det viktig for deg at vi tar vare på samfunnet rundt oss? ER det viktig for deg at vi bryr oss om andre enn deg? I hvilken grad tror du det er viktig at vi er medvirkende til at neste generasjon kan bedrive det vi bedriver i dag? Uten at vi har forringet kvaliteten eller skrenket inn mulighetene for opplevelser i frisk og ren natur her oppe på fjellet?

Vi tar samfunnsansvar. Bryr du deg om det?

Høve Støtt Hallingdal er godkjent Norsk økoturismebedrift. For oss er det helt naturlig og til og med egne kriterier vi følger på dette feltet. Bryr du deg om andre, og at samfunnet nyter godt av reiselivsvirksomhet, bør du velge å benytte det av en godkjent Norsk øoturismebedrift. Det er til alles beste.

Følg vårt arbeid her på Øko(b)loggen. Hvis du bryr deg da…

Kjære, Hallingdøl!

På onsdag vart Høve Støtt Hallingdal kåra til Årets Reiselivsbedrift 2011. Reiselivsprisen heng høgt, og me er utruleg glad og stolt. No er det tid for å takke litt, og kanskje til og med forklare litt. For det er mange som skal takkast, og det er mange som kanskje lurer på kvifor me vant.

Fyrst og fremst. Tusen hjertelig takk til alle dikkon som har trudd på uss! Det er ein del av dikkon som har vøri modig og vøri med uss på reisa lenge. Reiselivsprisen 2011 dela me med dikkon.

Me dela også denna prisen med alle dei me samarbeida med i Hallingdal. Og me har lyst te å jobbe meir på Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og heime i Hol. Høve Støtt sine opplevelsa e ikkje stadbundne og me er utruleg mobile. Men, skal du inn i Hallingskarvet Nasjonalpark sammen med Stifinner Trond, då må du møte opp hjå uss. Der blir det fyrst Ferdaråd, og so starta turen du alder gløyme.

Jobba du i ei bedrift som treng oppmuntring, motivasjon eller på anna måte bør leike litt i lag og utfordre korare? Her er eit forslag: ring Morten, Fyringsvakta i Høve Støtt. Så bli dikkon enige om kor mykje dikkon skal fyre, og når! Opplevelsan bli tepassa deg og dine, slik at du fær det du treng. Og litt meir…

Så som du forstår, Høve Støtt Hallingdal er for deg også.

Og so te slutt: Høve Støtt isceneset opplevelsa’ på ein slik måte at alle opplev å væra ein del tå sjølve opplevelsen. Me er godkjent Norsk Økoturismebedrift, som betyr at me tek miljøet på alvor og legg ikkje att andre spor enn dei som bli værande i skallen din. Me er ein kulturarvformidler i og tå naturarven vår. Me ynskjer å bedrive Fjellflid!

Helsing Stifinner’n, Landsbyskalden, Fyringsvakta og Orakelet.

Det skal noko til å beskrive heile opplevinga inne i Hålandsdalen på eit blunk. Men, det viser i alle fall at det er mange måter å bruke historiefortelling på. Liv Grete og
Raphael brukar sine historier på ein levande og engasjerandre måte. Ikkje berre historiene rundt medaljer og heder, men også den historia som dei to har skapt, og no skaper neste kapittel av. Zipline, klatring god mat og ro. Det er nokre av dei tinga du kan få med deg ved eit besøk. Og hadde det ikkji vøri for iveren etter å køyre ATV, hadde dette stått fram som eit 100% miljømessig opplevelsesprodukt. Ja, heilt på grensa til Økoturisme, rett og slett.

Eg håper virkelig at fleire finner vegen til Skjebreid & Poirèe. Det er ikkje heilt enkelt, men skilting er kanskje på veg? Når du kjem dit må du hukse og ta av deg på beina. Tøffelplikt, sjølvsagt. Ellers er gruffkureringseffektene på plass, i lag med designmøbler og god standard på det du er i berøring med. Dei har også ein målsetting om å komme kontante penger til livs, så huks å ta med kort. Og proffe folk vil du måte i alle ledd. Og du; ta deg god tid til å slappe av… Eg vil tilbake!

Nok om det. Senterpartiet vil nok via omvegar både bli lytta til og respektert som det tredje største partiet i Hol kommune.

For meg er det i alle fall utruleg gledeleg å sjå at det endeleg er unge vaksne på dei listene som har fått oppsluttning. At det er unge folk på desse listene, trur eg i seg sjølv er ei av forklaringen på det gode valresultatet. Og eg er utruleg stolt av at eg kjenner desse to representantene, og ser heilt klart at desse i kraft av deg sjølv vil bidra til utvikling, nye syn, ny kunnskap,andre erfaringer og mykje ungt engasjement i kommunestyresalen. Mari og Even er begge personer som påvirker og bidrar i alle sine omgivelser. La uss no inderlig håpe at Mari si Arbeiderpartigruppe og Even si Høgregruppe gir plass og ryddar vekk det politiske grumset. Kva eg meiner med det? Eg meiner at det netopp har vøri valg, og at det er tid for å starte med nye krefter.

Det har i ei årrekke vorte gjort utruleg mykje godt i Hol kommune. I samhandling myljo dei ulike partia. Og det er altså stor forskjell på sameksistens og på samhandling. Eg tur at dei unge representantene vil kreve samhandling. Energi! Engasjement i ein retning som er til det gode for dei innebyggerane som bur i kommunen. Så kjære dikkon som er litt eldre og bærer på politisk erfaring; La Even og Mari få spelerom. Dei representerer ein særdeles viktig del av våre innebyggere. Dei tenkjer nytt og er modige i valg og holdning. La dei vekse og la dei få spelerom.

Og til deg, Even og til deg, Mari! Eg er utruleg glad for at dikkon har tikji på dikkon dette ansvaret som politiske representanter og representonkler for uss unge i Hol Nasjonalparkkommune. For eg føler meg ung nok til å bli overmåtelig glad og stolt, når dikkon stiller til valg. Og er det noko eg kan bidra med, eller noko eg lurer på, så håper eg at me kan snakke i lag og sammen være med å bidra. Det kunne jo hende at me kunne knekke ei nøtt eller to. I alle fall: lykke te som folkevalgt i ein av landets beste kommuner. Akkurat det, gir både forpliktelser og muligheter.

Me snakkast! Helsing Pål

Icemusivfestival på Geilo er avhengig av Even. Her i intervju med ABC News i januar.

Mari er vertskap i Geilo Nasjonalparklandsby om vinteren. Engasjement er stikkordet!

Svaret er enkelt. Det er mamma og pappa som har laga meg. Så på spørsmålet om kva eg er laga av, so er svaret enkelt; mamma og pappa. Dersom du lurer på korleis eg har blitt som eg har blitt, eller kvar eg tek ting i frå eller kvifor eg har det engasjementet eg har for ulike ting, ja då er svaret litt meir sammensatt. Men, det handler framleis om mamma og pappa.

I avisene kan ein lese at det er som å vinne i lotto, det å bli født i Norge. Eit av verdas beste land å vokse opp i. Og om du vil toppe det heile, burde du vokse opp i ei lita trygg bygd som Hol. Helst på ein gard med folk som bryr seg rundt deg. Og det er altså det som har forma meg til det eg er i dag. Og i likhet med deg, er eg unik. Ingen andre i verda er akkurat som meg. Du og eg er unike på kvar vår måte. Men, kva er det så som har gjort meg til meg?

Fri utfoldelse på jordet. Gardaleikan 1984. Mamma og pappa var med på dette.

Fyrst og fremst er det ”eit sett” med foreldre som eg har ein grenselaus respekt for. Desse foreldra utstyrte meg også med ei storesyster som var ferdig rigga med sunne verdiar og passe på meg som liten. Og som stor. Og ikkje nok med det! Eg fekk også det store gleda å få love te å bli storebror. Ei oppgåve eg har prøvd å løyse etter beste evne. Og det er desse som har forma meg. Så er det jo også slik at det er besteforeldre, ein onkel, ei tante, eit sykenborn eller to som har påvirka i ulike retningar. Ein nabo eller tre har vel også gjort inntrykk, og det samme med familiens venner som var tett på og rundt meg i oppveksten.

Det er likevel mamma og pappa som er skuld i det eg er i dag. Mamma med sine utrulege evner og oversikt, kontroll og nøysomhet. Eg kjenner ingen kvinne som har det overblikket og kan så mykje fornuftig som ho. Mormor og morfar er nok skuldige, men du verden for ei flott dame! Som ”opplvelsesekspert” er det lett å snakke om strikking, hekling, baking, hagearbeid, nøysomhet, detaljer, omsorg, trygghet og Gardaleikan. Alt dette har eg fått oppleve, prøve og nyte godt av i oppveksten. Mamman min er perfekt!

Så er eg jo då så fantastisk heldig at eg har søsken. Ei eldre og ein yngre. Dei har på kvar sin måte gjort meg til det eg er i dag. I sterk grad! Det er utfordrende og tilfredsstillende på samme tid, å være både storebror og lillebror. For det er det berre eg som er i familien vår… Syskna mine er aldeles utruleg verdifulle for meg.

Pappa er ei anna historie. Ja, for eg veit ikkje om nokon i min familie som er så ulik mamma kva gjeldt rydding som pappa`n min. Men, ellers er dei like. For pappa har også rigga meg med gode verdiar og tatt meg på ulike saker opp gjennom livet. Det er kanskje ikkje så rart at eg driv på med det eg driv på med, sidan pappa var formann i Hol I.L. i 17 år og kvar dag brukte tid på det frivillige arbeidet i heimbygda, og holdt eit imponerande høgt kvalitetsnivå på engasjementet sitt. Og så er det klart at alle dei gode stundene på garden har satt varige spor. Grundigheta, forståelsen av opphav, tilhørighet, kulturarv, formidling og ordets makt. Genialt å ha ein slik pappa!

Og begge er fylte til randen av kjærlighet til sine. Eg kjenner og ser kvar einaste dag at mamma og pappa virkelig elsker borna sine. SÅ det er altså det eg er laga av: Kjærlighet fra mamma og pappa. Så då veit du det.

Noen av de i Norge som gjøre dette med suksess, er de godkjente Økoturismebedriftene. Her vil du finne de som virkelig har gjort, gjør og skal gjøre en forskjell i norsk reiseliv. Kanskje det er slik at Innovasjon Norge nå snart også skal markedsføre de bærekraftige delene av norsk reiseliv? Slik at markedet forstår hvor bra dette tross alt er? Mange rapporter fra menn med slips, sier det samme. “Markedsføringen må bli bedre”. “Det er ikke nok med natur”. “Folk vil ha mer en fjord og fjell”. ¨

Ja, det er nettopp det! Det stemmer alt sammen. mine damer og herrer! Og det er noe mer som skal til. La meg foreslå 3 viktige ingredienser:

• Kompetansekraft
  Delta på kurs, bygg nettverk, oppdater kunnskap, lytt til erfarne folk, våg å prøve nye ting, meld deg på, lytt og snakk!
• Bærekraft
  Gjør deg kjent med bærekraftprinsippene og styr bedriftens filosofgi, handlingsplan og innhold inn mot dette.
• Handlingskraft
  Samarbeid er smartere. Finn deg gode samtalepartnere. Finn din rolle. Bidra inn i prosesser. Del kunnskap med andre.

Prinsippet er enkelt. Dersom du har kunnskap og kompetanse rundt det du driver på med, og jobber etter bærekraftprinsippene, får du sterkere og bedre handlingskraft. Handlingskraften kan du bruke når du skal vinne anbud, forhandle om avtaler, snakke med kunder, søke om midler, skaffe nye medarbeidere eller bedrive innovasjon i egen bedrift. Om noe asv dette er av interesse.

Om det virker? Det virker slik…

Dette er et kvalitetsmerke i norsk reiseliv, som betyr en forskjell internasjonalt.

Hallingdal

Hallingdal i mai! Det er travel tider! Det er positivitet i Hallingdal om dagen. Slik eg ser det…

Ha ein god vår!

Mi eiga tru
Tå personlig overbevisning har eg i vaksen alder halde meg til Hellbillies religionen. Dei lune, ærlege og underfundige historiene
som blir fortalt gjennom geniale musikalske kromspring. Eg har vore fan heilt sea den dagen verden høyrte om Hellbillies for alle fyrste gong, nemleg på Radio Hallingdal. Det var der dei fyrste strofene song ut på eteren i si tid. Men, det visste dikkon vel?
At eg sjølv var trommis og såg opp til alle som spelte betre enn meg sjølv, gjorde ikkje saken enklare. Altså, det vart ikkje lettare å gje slepp på godfølelsen. For det svinga tå Hellbillies. Det har det gjort sea dag ein.

Hellbillies si aller fyrste skive...

So har det altså gått 20 år. Eg var seksten år då karadn slo gjennom, og Sylspente Boots var det aller fyrste kasettbandet eg spelte på stereon i nyetraktoren til far min, som eg disponerte på den tida. Ja, ikkji slik altså. Far min lot meg låne den. For det meste.

Om det å felle ei tåre
Hellbillies har betydd ein forskjell i livet mitt. Dei har gjort at eg har kunne fortsetta å være stolt tå dialekte mi. Ja, eg trur så sannelig at dei er ein medvirkande årsak te at eg i si tid vågde å kalle Høve Støtt for Høve Støtt. Men, ikkje berre som inspirator ko gjeldt språk. Også musikalsk. Eg får frysningar på ryggen i pur glede då eg høyre låta som e skrivi tå Hellbillies. Så har eg kanskje vøri heldigare enn dei fleste. Eg fekk nemleg lov te å arbeide sammen med gjengen på slutten av 90 tallet. Det va meir enn trivelig. Ein fantastisk hjertelig gjeng. Humor, humør, profesjonalitet, generøsitet, engasjement, audmjkukheit og stoltheit. Verdier eg prøvde å adobtere og gjere om til mine på mitt vis, då eg nokre år seinare skulle klare meg sjølv.

Det vart derfor spesielt sterkt for meg då eg opplevde to av mine alle største helta i frå ungdommen spela på samme scene på Ål Kulturhus. Stein Torleif og Lars Håvard. Eg innrømmer med ei gøng at det kom ei gledeståre då. Akkurat som då det litt seinare i programmet var klart for overlevering av Den finaste e veit til neste generasjon Hellbillies entusiaster. Ispedd ein dæsj kjente og halvkjente nordmenn som på kvar sin måte hylle Hellbillies. MItt Hellbillies. Og ditt. Kjære, Bjørn Gunnar, Lars Håvard, Arne, Arne, Aslag og Lars Christian. Tusen hjertelig takk!

www.hellbillies.com

Haill
Kallen og hans fru
pådrog sæ et kraftig rygghaill
hver
da de skulle løfte
den nyinnkjøpte massasjebenken
inn i stua.

                                                                       Ole Petter Bergland

Diktet er henta i frå ei bok som nettopp har kommi ut. Boka heitter “Elementer – en antologi”. Eg kjøpte boka.

Nok ei gøng har eg opplevd nokon som kjem til å bety noko for meg i livet mitt. Og eg vil jo so veldig gjedne at også du skal få oppleve ting som betyr ein forskjell i livet ditt. For du skal heilt sikkert ut på reise i den nærmaste tida. Dei felsta skal jo det. So tenkjer eg. Skulle ikkji du og dine tikji turen opp til Vesterålen? Oppleve råskap, vertskap og villskap på ekte vis? Uten at det kryr med andre som tek oppmerksomheita i frå deg og din opplevelse. Vesterålen står fram som den “litt gløymte” samlingen med perler som altså ligg like ved det kanskje meir kjente Lofoten. Lofoten har vøri flinke. Og takk for det. Men, Vesterålen er noko anna. Noko litt meir personlig, urørt og skjørt… Kulturell rikom og natur mangler det i alle fall ikkji på. I landet vårt altså.

Vesterålen. Foto: Roy Samuelsen

Det greip meg i alle fall. Eg har framleis steinen i frå Andøya i lomma, og minnes dei fagre ord av Petter Dass som eg høyrte for fyrste gong. Den Samiske kulturen fekk eg også eit grundigere innblikk i. Og så “folkan”! “Folkan” i Vesterålen e suverene. Og litt beskjedne. Den beskjedenheten håper eg tiner og smelter med våryra denne våren. Det er ingen grunn til å være beskjeden når du har noko av det flottaste Norge har å by på, rundt deg i 360 grader. I min bevistheit sit det mange trivelege folk i frå Vesterålen og minner meg om og på ting i tida framover… For meg er det også meget vanseklig å forstå kvifor så få har satsa på miljøsertifiseringer og bærekraftig reiseliv. Nordland fylke har 2 stk godkjente Norsk Økoturisme bedrifter. Det er bra. Det er det samme antallet som i min heimkommune. Kvifor er det slik trur du?

Hadde eg vøri i dine sko, hadde eg sett på mulighetene for å oppleve Vesterålen. Kanskje Hurtigruten er reisemåten til og fra? God tur!

Men, først. Takk, til Petter og Marit. Takk, for at dikkon går på ski og underheldt uss andre.  For meg personlig var Ski VM 2011 i Oslo ein flott opplevelse. Neida, eg var ikkje ein av dei mange som reiste dit.Det hadde eg rett og slett ikkje kapasitet til. Festen og sporten i Holmenkollen er likevel ikkje grunnen til at eg no skriv. Det er dikkon som personer som imponerer meg. Både Petter og Marit. Det er so utruleg deilig å oppleve at det er nokon av dikkon som tørr å væra annerledes. Stikke seg litt fram. Være einer både i spor og i media, det krever sin mann og sin kvinne!

Marit Bjørgen går på ski. Kilde: dagbladet.no

Ski er jo ei merkelig greie. For mange handler det jo om livet. Det virka i alle fall slik. Eg har venner som ofrer familie og jobb, berre for å få lov til å gå på ski. Inn i mellom føler eg at det er umulig å bli noko her i livet, visst ein ikkje deltek på massemønstringer med ski og staver. Det vikrer rett og slett som om det er eit krav som god leder at ein mestrer å sette føtene i riktig rekkefølge koordinert med armbevegelser og støttepinner… Er det slik? At eg som har prioritert reint arbeid, framfor ski, ikkje kan bli noko stort i arbeidslivet? Og blir dei ikkje veldig like alle dei som mønstrer på samme skirenn? Ja ja.

Då er det i alle fal utruleg befriende å slik utøvere som Marit og Petter. Som jo har dette som jobb. Og gjer den jobben utruleg godt. I tillegg så tørr dikkon å være den dikkon er i heile prosessen. EG digga rett og slett at dikkon prioritera det å være Marit og Petter. Eg vil berre si tusen takk for flott innsats i sporet, men også eit hjertelig takk for at dikkon viser for folket at det er lov å være annerledes, unik og dyrke sin eigen tilstedeværelse.

Eg håper dikkon fortsett med det, og at me sjåast på Skarverennet også i år. Så får me jo håpe at eg kan bli noko her i livet, sjølv om eg aldri kjem til å gå hverken Birken eller Vasa`n.